Botanisk hage i Tromsø har planter fra alle kontinentene

Tøffe afrikanere, tøfler fra Falklandsøyene, valmuer fra Svalbard og himmelblå valmuesøstre; Arktisk-alpin botanisk hage i Tromsø er en pryd for øyet. Se opp for potensplanter.

Tekst: Knut Hansvold, NordNorsk Reiseliv

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Arktisk-alpin botanisk hage er verdens nordligste botaniske hage, og ligger på universitetsområdet i Tromsø. Rododendrondalen, de himmelblå valmuesøstrene og den enestående fjellhagen er blant favorittene, men hagen er full av små overraskelser fra tidlig vår til sein høst.

Middagsblomst. (Delsperma basuticum) Foto: Universitetsmuseet i Tromsø

Hvordan kan planter fra Afrika vokse i Tromsø?

Arktisk-alpin botanisk hage i Tromsø har planter fra alle verdenshjørner, merkelig nok også fra Afrika. Atlasfjellene i Nord-Afrika og Drakensbergfjellene i Sør-Afrika og Lesotho opplever snø, vinter og knallhard frost. Plantene herfra klarer seg derfor godt i Tromsø. Sukkulenten middagsblomst (Delosperma basuticum) fra Lesotho er plantet i tørre bergsprekker i hagen.

Blå valmuesøster er hagens maskot

Midt på sommeren vokser de himmelblå valmuesøstrene (Meconopsis) fra Himalaya. De finnes i høye og lave varianter, og noen er gule og vinrøde. Planter som vokser på 3-4000 tusen meters høyde i verdens høyeste fjellkjede syns klimaet i Tromsø er helt fortreffelig. Valmuesøstrene er vanskeligere å få til i de varmeste strøkene av Norge, men i Tromsø blomstrer de frodig og lenge.

Valmuesøster. (Meconopsis baileyi ) Foto: Universitetsmuseet i Tromsø

Hagesildresamlinga . Foto: Universitetsmuseet i Tromsø

Steinhagen har planter fra fjell i hele verden

Noe av det mest særpregede med hagen er fjellhagen. Svære kampesteiner, grushauger og stein er bygd opp til et landskap slik man finner det høyt over tregrensa i Norge, lengst sør i Andesfjellene eller i 5-6000 meters høyde i Himalaya. Opp av grusen stikker de vakreste små blomstene i sterke farger opp. Her finnes en stor samling med ulike sildrer (Saxifraga), små, gule tøffelblomster (Calceolaria) fra Ildlandet og Falklandsøyene, reinrose (Dryas) og vår egen rododendron, nemlig lapprosa (Rhododendron lapponicum). Archipylla-slekta fra New Zealand er utstyrt med pigger til beskyttelse mot beiting av moa, noe som må sies å være overflødig. Kryssordfuglen moa er jo for lengst utryddet.

Rododendrondalen er forsommerens trekkplaster

Rododendron i Nord-Norge? Alperose, Rhododendron, forbinder vi jo mest med Vestlandet. De siste tiårene har man imidlertid funnet nye typer rododendron som vokser høyere til fjells i for eksempel Himalaya. Disse er typisk krypende og lave, men blomsterprakten er imponerende. Hagegale engelskmenn påtreffes ofte her, siden disse artene dør av heteslag hjemme hos dem.

Rhododendron wardii Ludlow og Sheriff. Foto: Universitetsmuseet i Tromsø

Lewisia rediviva. Foto: Universitetsmuseet i Tromsø

Lewisia er en flashy amerikaner i grusen

En av de mest særpregede fjellplantene kommer fra Rocky Mountains, nemlig Lewisia. De laksrosa og hvitstripede blomstene ser ut som en nobel, fremdyrket hageplante, men stikker opp av grusen nesten uten noen form for bladverk. Lewisiaen ble funnet tidlig på attenhundretallet under en vitenskapelig ekspedisjon til ville Vesten. Vel hjemme i Washington spirte en av artene i herbariet, og fikk navnet Lewisia rediviva, rediviva betyr vekket til live.

Primulaen speiler seg i dammen

Nøkleblomstene, Primula, finnes i alle sjatteringene fra hvit og lysegul til mørkerød og rødbrun. Noen er tidlig ute på våren, mens andre blomstrer i august. De speiler seg i dammen, hvor det vokser hvite og gule vannliljer. Rundt dammen vokser det store stauder, gå gjerne på de flate steinene og ta en nærmere titt.

Nøkkelblomst. (Primula). Foto: Universitetsmuseet i Tromsø

Steigenliljer (Lilium monadelphum). Foto: Universitetsmuseet i Tromsø

Den nordnorske tradisjonshagen er akkurat som bestemors hage

En del av hagen er viet til de gode, gammeldagse plantene vi alltid har dyrket i Nord-Norge. Her vokser blåstengelen, altså prakthjelm (Aconitum), blå valurt (Symphytum), steigenliljer (Lillium monadelphum) rips, rabarbra og mye annet. Gjerder laget av vier og skiferheller å gå på understreker den bestemoraktige sjarmen. Buskrosene er av det gammeldagse slaget, de som dufter skikkelig.

Krydderplanter og legeurter er greit, men potensplanter?

Nyttehager har lang tradisjon, med planter som kvann (Angelica), timian, dill og sar. Trolldomsplanter ble brukt ved besvergelser og for å overtale noen til å bli forelsket i en. Legeurter finnes også, men virkningen av disse kan man stille spørsmål ved. Dersom et blad var nyreformet, hjalp den mot nyrestein. Det samme gjelder kjærlighetsplantene, som finnes i et hjerteformet bed. Blomster og blader er formet som unevnelige kroppsdeler, og hjelper dermed angivelig til å nyte nordnorske sommernetter. Verdt å prøve…

Urtehagen. Foto: Universitetsmuseet i Tromsø

Det er gratis å komme inn i botanisk hage

Hagen er verdt et besøk fra snøen går om våren til den legger seg en gang seint på høsten. I sommerferien er kafeen i det gamle huset nederst i hagen åpen, og man sitte ute og drikke kaffe i sola. Kombiner gjerne besøket i hagen med et besøk i Nordnorsk Vitensenter og Nordlysplanetariet, samt en vandring på universitetsområdet.

Her kan du lese mer om den Arktisk-alpin botanisk hagen i Tromsø, og klikk deg gjerne inn på VisitTromsø for flere tips til hva du kan se og gjøre i regionen.

 

Les også mer om dyr, planter og natur på Nordnorge.com