Da Nord-Norge ble norsk

Foto: Bjarne Riesto

Her får du en smakebit fra den fargerike historien om hvordan kong Christian Quart gjorde Nord-Norge norsk på begynnelsen av 1600-tallet.

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Vi nordmenn er vant til å tenke at Norge har vært Norge helt siden norrøn tid da alle smårikene fikk sin første felles konge i Harald Hårfagre. Ja, at grensene våre har ligget fast siden den gang, kanskje med unntak av de østlige områdene vi mistet til svenskene midt på 1600-talllet.

Men faktum er at oppe i nord fikk vi ikke noen endelig grense mot Sverige før i 1750, og mot Russland skjedde det først i 1826. Veien som førte fram til den endelige grensesettingen var brolagt med statlig krigføring, finurlige handelsavtaler, skyhøye skatter, spionasje, blodige sjørøvertokt og mere til.

Svenskene vil ut til kysten

Svenskekongen og den russiske tsar hadde kriget om Nordkalotten i 25 år da de omsider la ned sablene i 1595. Som et resultat av fredstraktaten ble Sverige tvunget til å trekke seg ut av store landområder på Kolahalvøya og sette statsgrensen sin lenger vest.

Men svenskekongen var ikke dum. Han benyttet anledningen til å strekke den nye grensen helt ut til Ishavet og inn i et område som Danmark-Norge hadde gjort krav på i lange tider.

I tillegg tegnet han inn sin nye grense slik at også det svenskstyrte Finland fikk fri adgang til norskekysten. Og for å sette en ekstra spiss på det hele, forhandlet han fram en ny og finurlig løsning med Russland.

Fiskeværet Vadsø skulle fra nå av være nøytralt område og lyde to konger og en tsar. Med det hadde kong Christian Quart ikke bare tapt terreng i det ressursrike nord, men også fått en miniatyrstat inne i sitt dansk-norske rike. Med andre ord, et renspikket og ynglende spionrede hadde landet med et brak midt i danskekongens matfat.

Alle de svenske tildragelsene hadde skjedd uten at Danmark-Norge var blitt innlemmet i en eneste forhandling, og slikt blir det som kjent bråk av.

Les også: Her bor det 30 innbyggere, men med en levende kystkultur 

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Rein og vakker utsikt i Vadsø. Foto: Jarkko Autero

Svenskene truer Danmark-Norge fra flere kanter

Det var ikke bare på Nordkalotten Sverige tok grådig for seg på denne tiden. Også i landområdene rundt Østersjøen og sørover mot Øresund, gikk svenskene på med krum hals, smarte handelsavtaler og spisse bajonetter.

Tanken på en fiendtlig kontroll i alle himmelretninger, fikk det nok til å gå kaldt nedover ryggen på danske kong Christian. Svenskene grep etter dobbelriket hans fra alle kanter, og de kom stadig nærmere. Det måtte bli krig!

Les også: Hemnes – skaperglede mellom smul sjø og evig snø

Kalmarkrigen – kampen om Nordkalotten

Fra krigen om Nordkalotten ble innledet i 1611, gikk det nesten to år med blodsutgytelser og død blant soldatene og sult og lidelser for befolkningen, før fred og enighet omsider ble framforhandlet. Det skjedde på direkte oppfordring fra kong James, Christians svoger på den skotske tronen.

Selve krigskampene som ble lagt til Kalmar, sørøst i Sverige, endte i det store og det hele uavgjort, men Danmark-Norge trakk det lengste strået i fredsforhandlingene. Sverige fikk Kalmar by og festning tilbake, men måtte betale krigsskadeerstatning til Danmark-Norge på svimlende en million riksdaler. Til gjengjeld skulle svenske skip slippe å betale øresundtoll til den danske kongen.

Det viktigste for kong Christian var likevel at kampen om Nordkalotten var vunnet. Sverige måtte avstå kravet om Finnmark og tilgangen til Ishavet. Fienden var avskåret, og den nordlige kystlinjen var trukket i dansk-norsk favør for all framtid.

Les også: Er dette verdens vakreste kyst?

Kautokeino og Karasjok blir norsk, og nye grenserøyser blir reist

Innlandsgrensen mot Sverige ble imidlertid aldri tatt med i forhandlingene i fredsoppgjøret. Den grensen ble trukket opp først 137 år senere, da blant annet Karasjok og Kautokeino omsider ble løst fra svensk jurisdiksjon.

Den endelige grensetraktaten ble signert i Strømstad høsten 1751. Den fastla riksgrensen fra Kornsjø i sør til Nesseby i nord og sørget for 374 små og store grensemerker.

Senere er det blitt bygd nye grenserøyser hver gang man har gått opp grensen, og i dag står det rundt 800 markører langs vår mer enn 2 537 km lange riksgrense mot øst. Mange av dem bærer fortsatt de gamle hjertesteinene med innhugd nummer, byggeår og kongenavn.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Fylkeshovedstaden Bodø passer godt som base hvis du vil utforske det fascinerende fylket. Nordland. Foto: Roger Johansen
Nordkalotten strekker seg fra Norskehavet og Bodø i vest. Bodø passer godt som base hvis du vil utforske det fascinerende fylket. Nordland. Foto: Roger Johansen

Reinbeiter i to land

Men den nye innlandsgrensen kom ikke uten kostnader og personlige tragedier. Innlandet var samenes viktigste reinbeitedistrikt, og med den nye grensen var det samiske folket nå splittet mellom tre nasjonalstater, Danmark-Norge, Russland, Sverige-Finland.

Til tross for visse bruksrettigheter til landskapene på begge sider av grensen og en egen «lappkodisill», skulle samene snart gå beintøffe tider i møte.

I 1826 var det også oppstått så mye lokal uro i det såkalte fellesdistriktet i Neiden, Pasvik og russiske Petsjenga, at man måtte gjøre noe. Norge ga avkall på sine ubesvarte krav på Kolahalvøya. Til gjengjeld fikk vi en stor teig øst for Pasvikelva, like inntil Grense Jakobselv og grense langs Pasvikelva.

Nederst i elveløpet gjør denne grensen fortsatt en uventet sving. Det var fordi russerne ville sikre det ortodokse Boris Gleb-kapellet på vestsiden av elva. Så sent som i 1944 ble de finske områdene på den andre siden av Pasvikelva omfordelt og gitt til Sovjetunionen. Skoltesamene i den «finske korridoren» ble flyttet til Sevettijärvi, rett sør for grenseovergangen ved Neiden, mens mange av finnene eller kvenene ble flyttet til dagens Sør-Varanger.

På begge sider har de fortsatt å dyrke sin kultur, sitt språk og mange av sine gamle skikker, selv om det har vært – og fortsatt er – krevende å være minoritet både i Russland og Norge.

Les også: Helleristningene i Alta – meldinger fra steinalderen

Mange stammers møte

I dag ligger grensene fast, men Nordkalotten er fortsatt multikulturelt og preget av sin historie. Ulike samiske grupper, samt finske, kvenske, russiske og norske innbyggere lever side om side med nye landsmenn og besøkende fra store deler av verden.

Kulturene beriker hverandre både i hverdagen og når det stelles i stand til grenseoverskridende festivaler for å feire livet på Nordkalotten. Det er bare å hive seg med, som vi sier her oppe.

Gleden er grenseløs og kompassnåla peker mot nord!

Les også: Riddu Riddu-festivalen og 19 andre festivaler i Nord-Norge

Les mer om Vardøhus festning her

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Langhelg med kompisene? Kosetur med resten av jentegjengen?  Årets tur med et vennepar eller to? Når Berlin og London er unnagjort kan Svolvær være et overraskende og annerledes reisemål. Thon Hotel Lofoten tar svært godt mot gjestene sine, og det er lett å både være med på aktiviteter og kose seg med mat og drikke.

Thon Hotel Lofoten

Om man seilte fra Trøndelag eller Finnmark for å være med på lofotfisket for over hundre år siden, kunne det være man måtte hvelve båten og sove under. Thon Hotel Lofoten er et brutalt brudd med denne tradisjonen, her sover man svært godt på romslige, nyoppussede rom midt i sentrum av Svolvær. Frokosten er blant de aller beste i Norge; med utsikt over havna i Svolvær og pianospill i bakgrunnen er alt lagt til rette for en god dag i Lofoten. Når også personalet er godt orientert om Lofoten og alt som skjer her, blir hotellet den best tenkelige basen for et hyggelig opphold med vennegjengen.

Frokost. skriv en litt lengre tekst her

Lofothovedstaden

Svolvær har bare 5-6000 innbyggere, men er forbausende livlig og mangesidig. Her finnes flere gode restauranter med denne gode nordnorske kombinasjonen av lokale råvarer og internasjonale impulser. Dagens fangst på Paleo Arctic på Thon Hotel Lofoten er garantert nytrukken fisk fra Vestfjorden, mens tilberedningen er ny og kreativ. Et par hyggelige barer er det også, samt legendariske Styrhuset Pub. Kunstgalleriene og street art’en er inspirert av Lofotens ville natur. Noe av det artigste er imidlertid å slentre langs kaiene, gå over Svinøybrua og se mot Svolværgeita og utforske fiskehjellene som omgår byen.

Lofoten for eventyrlystne

Det er havet det handler om i Lofoten; her finner nemlig verdens største torskefiskeri sted om vinteren. En tur ut på Lofothavet for å trekket skrei hører derfor med. Hele gjengen kan også dra ut på ørnesafari i RiB-båt og se havørnene stupe ned i havet på jakt etter fisk mot en bakgrunn av spisse lofottinder, forrevne klipper og sandstrender. Kajakkpadling med kyndig instruktør er en helårsaktivitet. Smult farvann mellom øyer og holmer ved Svolvær innbyr til spennende, variert og trygg padling.

Lofotfiske Foto: XXLofoten

Lofoten the road movie

En vennegjeng kan lett leie bil og dra på oppdagelsesferd i Lofoten. Lofotens gamle hovedstad Kabelvåg med galleri, akvarium og Lofotmuseet ligger et kvarter vestover. Fiskeværet Henningsvær med sin maleriske havn under den 942 meter høye Vågekallen har også flere interessante kunstmuseer. Over på Vestvågøya ligger det 80 meter lange vikinghuset Lofotr på Borg, og på Unstad har stranda en magisk tiltrekningskraft på verdens surfeelite. Eller kanskje dere bare stopper et sted og går en tur?

Lofoten i nordlysbeltet

Den mest intense delen av nordlysovalen følger nordkysten av Lofoten. Her er det altså svært gode nordlyssjanser. Noen velger å kjøre ut i mørket på nordsida av Austvågøya for å se nordlyset over havet, andre tar seg en tur rundt i Svolvær for å se de grønne slørene danse og stille de kvasse, sagtannede tindene i relieff.

Les mer om nordlyset. 

LES OGSÅ: