Hamsunsenteret – et tårn i litteraturen

Tekst: Knut Hansvold, NordNorsk Reiseliv

Foto: Ernst Furuhatt

Skjeve hjørnevinkler, en balkong gul av sjalusi, en rød løper som møter veggen.. På Hamsunsenteret viser alt tilbake til Hamsuns romaner. Bli med på et helt uvanlig møte med litteraturen.

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Det finnes litteraturhus, kultursentra og dikterhjem. Ingen av disse gjør det Hamsunsenteret gjør, nemlig å la selve arkitekturen tolke romankunst. Har du aldri lest noe av Hamsun, får du en spenstig innføring langt hinsides norsktimene på skolen. Ser du på Glahn og Nagel som gamle venner, vil selve huset både føles kjent og nytt.

Loddrett frekkhet

Midt i en nordnorsk idyll av fjell og fjord bryter den stramme, høye bygningskroppen seg på. Billedkunstner Karl Erik Harr kalte det en «loddrett frekkhet». Så var jo heller ikke Hamsun opptatt av å gli harmonisk inn i litteraturlandskapet. Den amerikanske arkitekten Steven Holl tegnet Hamsunsenteret som en kropp. Heissjakta er ryggraden, vinduene er øyne og bambusstengene på taket er håret. Bygningen er som en skulptur i landskapet.

En uro i kroppen

Med det samme du kommer inn, merker du at noe ikke stemmer. Grunnplanet på bygget er et parallellogram, og dermed er hjørnene litt skjeve, 86 og 94 grader henholdsvis. Dette er for lite til at du umiddelbart ser det, men skjevheten registreres ubevisst og skaper uro. Hamsuns tidlige romaner vekket på samme måte uro og ubehag hos leserne.  

Les også: Salten – mennesker og kultur

Hamsunsenteret. Foto: Ernst Furuhatt
Hamsunsenteret er som en skulptur i landskapet. Foto: Ernst Furuhatt
Arkitekten Steven Holl tegnet Hamsunsenteret som en kropp der heissjakta er ryggraden, vinduene er øyne og bambusstengene på taket er håret. Foto: Ernst Furuhatt

Å bestige et bygg

Fra inngangen dras du inn og opp i bygget av trapper som smalner av oppover. Det føles som å bestige et fjell. Store vinduer strekker seg ned over etasjeskillene og gjør dem umerkelige. Vinduene lager rammer rundt landskapet utenfor, slik at man ser detaljene uten å bli overveldet. Heissjakta av messing har et mønstret gitter som avtegner seg i ulike farger på hvite vegger, alt etter årstid, tid på dagen og skiftende vær. Øverst oppe fører løperen rett i veggen. Hamsun møtte jo også veggen på grunn av fordømmelsen etter 2. verdenskrig. På motsatt side åpner imidlertid et hjørnevindu med vidt utsyn, og innbyr til å utforske nye muligheter. På det flate taket rører de fire meter høye bambusstengene seg med vinden, det er alltid en uro ved Hamsun.

En slagmark for usynlige krefter

Både Hamsun og hovedpersonene var innadvendte mennesker, og i forfatterskapet sitt var Hamsun opptatt av dyptloddende psykologi. Steven Holl tegnet derfor bygget med en stram, korrekt fasade. Innenfor fasaden er imidlertid menneskene fulle av sterke følelser, og av og til kommer det heftige, lidenskapelige utbrudd. I Holls bygg uttrykkes disse sterke følelsene som balkonger som henger utenpå bygningskroppen. En av dem er fiolinformet, og viser til Nagels fiolinkasse i Mysterier. En gul balkong i pleksiglass refererer til en pike i Sult som bøyer seg ut for å pusse på utsida. Pleksiglasset er bøyd opp og inn for å ligne håndbevegelsen. Den gule fargen viser til sjalusien.

Legg merke til balkongen i gul pleksiglass. Denne referer til en pike i Sult som bøyer seg ut for å pusse utsida, og fargen viser til sjalusien.

Sult, Pan og Mysterier

Den amerikanske arkitekten Steven Holl hadde aldri lest Hamsun før han ga seg i kast med bygget. Han leste alle romanene til Hamsun, og ble spesielt fascinert av de tidlige storverkene Sult, Pan, Mysterier og Victoria. De litterære referansene er derfor hentet fra disse tidlige romanene.

Utstillingene

Hamsunsenterets utstilling er en vandring gjennom livet og forfatterskapet hans. Litteraturhistorisk er Hamsun en av de første eksponentene for modernismen, som er opptatt dyptloddende psykologi.  Vi blir kjent med kvinnene i livet hans, og Hamsun er en av de store kjærlighetsdikterne. I Markens grøde kritiserer Hamsun det moderne. Mange av Hamsuns hovedpersoner er urolige vandrere, og selv hadde Hamsun problemer med å slå seg til ro. Miljøet langs Nordlandskysten, hvor mange av romanene finner sted, vies også bred plass. Utstillingene har ingen begynnelse eller slutt, man kan starte hvor man vil i bygget.

Les også: Da nord-Norge ble norsk

Hamsunsenterets utstilling er en vandring gjennom livet og forfatterskapet hans.

Landssvikoppgjør

Hamsunsenteret underslår ikke Hamsuns forhold til nazismen. Tvert om blir hans støtte til de fascistiske strømningene i førkrigstidas Europa tatt opp. Da Hamsun protesterte mot tildelingen av Nobels Fredspris til den tyske samvittighetsfangen Carl von Ossietzky i 1935, fikk han det litterære Norge i mot seg. Hamsun støttet den tyske okkupasjonen av Norge, og skrev 7. mai 1945 et minneord om Hitler i Aftenposten. I forbindelse med landssvikoppgjøret etter krigen ble Hamsun dømt til å betale en stor erstatning.

Knut Hamsuns barndomshjem er åpent alle dager 15. juni-11.august: 11:00-18:00.

Et besøk hos Hamsun

På sommeren har Hamsunsenteret romslige åpningstider. Vi anbefaler arkitektturvandringene som går gjennom Hamsunsenteret, hvor alle de smarte detaljene i bygget blir pekt ut. Barn vil umiddelbart like alt det oppfinnsomme ved huset.  Ikke langt unna finner du Hamsuns barndomshjem. Hamsunsenteret har også en fyldig kulturkalender med små og store arrangementer hele sommeren.

Om du vil vite mer om Hamsunsenteret, les mer på Hamsunsenteret.no.